John Inkognito startet dagen med frokost og en kopp kaffe på fattighuset i Oslo Han har i flere år prøvd å få et gjennomslag for avvenningsbehandling for sine rusproblemer, men han har møtt liten forståelse for sine problemer ved henvendelse til offentlige instanser under rusmiddelomsorgen i Oslo.
John Inkognito kommer opprinnelig fra London hvor han allerede som fjortenåring ble introdusert for tunge narkotiske stoffer som heroin og morfin. John’s mor og far valgte å flytte til Norge og Oslo for å redde sin sønn unna narkohelvetet.
Han var på det tidspunktet bare 16 år, men ble relativt fort en del av Oslos gatemiljø som hadde den såkalte plata som sitt tilholdssted og der foregikk det hyppig omsetning og bruk av tunge narkotiske stoffer.
John har ved flere anledninger henvendt seg til sosialkontoret for å få dekket utgifter til bl.a. livsopphold men han har blitt regelrett avvist fordi han er heroinmisbruker. Hvorfor kan ikke hjelpeapparatet konstruktivt bidra slik at man unngår denne problemstillingen?
Etter å ha spist frokost på Fattighuset går turen ut i Oslos gater. John Inkognito har ikke fått en dose med heroin på mange timer og er relativt syk. Han er verken utagerende eller aggressiv.
Han raner verken kiosker eller butikker for å få penger til sitt livsviktige behov for sine daglige doser med heroin. Han setter seg som vanlig på sin faste plass ved oppgangen fra T-banen på Egertorvet med et tomt kaffekrus i håp om at folk som passerer er solidariske, overbærende og at de slenger en slant i kaffebegeret hans.
Etter noen timer har han fått en del kroner i kaffekoppen sin. De fleste som gir synes John bør bruke pengene til noe fornuftig, men det er ikke det som driver John. Det viktigste for ham er å samle nok penger til et skudd med heroin og etter hvert så har han samlet nok penger til det.
Endelig så får han sitt første skudd for dagen, han har for øvrig ikke fått nok penger til å kjøpe mer enn 0,1 gram hvilket innebærer at han i løpet av kort tid må ha en ny dose. Her prøver jeg å få dere lesere til å forstå hva det innebærer å være heroinmisbruker.
Historien om John Inkognito er forøvrig en solskinnshistorie. Etter mye kjemping så fikk John tilbud om avvenning i Tyrili-kollektivet. Pr. dags dato så klarer ham seg bra og han har gjennom metadonbehandling fått en sjanse til å leve et normalt liv uten heroin.
Forfatter av denne korte novellen understreker at John Inkognito er en rent fiktiv person men at han ikke av den grunn ikke er en person man kan forholde seg til.
Bjørn Ingar
Egne meninger 