Vi lever i et av verdens rikeste land og blir påminnet hver eneste dag hvor enn vi ferdes i denne byen om at det finnes mennesker som ikke har noe sted å bo og som må tigge penger for å kunne spise seg mette. Ofte må de gå rundt sultne også. Når skal vi ta dem inn i varmen, skaffe dem husrom og sørge for at de får den hjelpen de trenger til å leve et fullverdig liv og når skal vi inkludere dem i samfunnet som fullverdige borgere i velferdssamfunnet vårt. Her har alle mennesker i Norge en jobb å gjøre.
Vi må ta vare på de svakeste i samfunnet. De er mennesker de også. Jeg blir lei meg når jeg ser mennesker som har det vondt og jeg kan lett sette meg inn i hvilken forferdelig påkjenning det må være å bo på gata i vinterhalvåret. Heldigvis så har vi mange omsorgsfulle ildsjeler som tør å gi noe av seg selv for at andre skal ha det bra. Et godt eksempel på dette er gatemagasinet Erlik Oslo som sørger for at gatebarna slipper å ty til kriminalitet for å skaffe seg penger til livets opphold. Når vi nå er samlet på 1. mai, arbeidernes dag og snart skal gå i toget så ber jeg alle appellere til myndighetene om å bruke noen av oljemilliardene på de som ikke har noen ting og stille dem spørsmålet om det ville vært så fryktelig ille.
Det dreier seg i grunn om å være medmenneske og om hvorfor det er så forbanna vanskelig å hjelpe de vanskeligstilte framfor å sløse bort store summer på sikkerhetsopplegg når statsledere fra andre nasjoner kommer på besøk til oss. Lik lønn for likt arbeid burde vært høyere prioritert også for mennesker som jobber med seg selv hver eneste dag, noe som kan være slitsomt nok i seg selv.
Mitt krav til ansvarlige myndigheter er som følger:
Ikke la det gå prestisje i å være et av verdens rikeste land. Sørg for at det finnes rom for alle uavhengig av om de har et rusproblem eller ikke. Gi fattige mennesker et sted å bo og en inntekt. Dette er den eneste måten å bekjempe fattigdommen på.
Ha en riktig god 1. mai-feiring.
Egne meninger 